LANDSCAPES; THE SOCIAL CONSTRUCTION OF NATURE AND THE ENVIRONMENT
Oppland kunstsenters åpningsutstilling 14.06 – 31.08-2014

Installasjon nr 7

                                                                                                                                                                       

          10390317 10152592231442122 5881962353540680199 n-1   

 

          idyll_2_.jpg   

 

          1E4A5312_kopi.jpg

       Idyll

en installation i Søndre Park
av Jannecke Lønne Christiansen

Som barn søkte jeg alltid ut i naturen. Det å grave fingrene ned i våt jord, finne den første blåveisen eller oppleve lysets skiftninger gjennom døgnet både trøstet og gledet, og gjorde at jeg kjente meg som en del av noe større - noe viktig.

Dette har jeg prøvd å viderføre i mitt arbeid gjennom å bruke landskap og natur som omdreiningspunkt. Både den tilsynelatende idyll og bruddet med denne.

Jeg har arbeidet direkte med naturmaterialer, som tre, jord og stein, iscenesatte fotografier om naturkrefter som vind og kulde, og vært opptatt av hvordan dette kommuniserer i det offentlige rom.
I mine maleri/fotografter er  det menneskeskapte kaos som er i sentrum.

Jeg har valgt meg Søndre Park og baksiden av kafebyggets som sted for installasjonen «Idyll». Parken representerer den idealiserte og temmede og skjønne natur. Parken og det tradisjonelle galleriet ligner hverandre ved å skulle representere skjønnhet og behag, - og ha naturen/opplevelsen tilgjengelig uten fysiske anstrengelser.

Tekstbrokkene referer til den norske rødlisten, listen over truede plante og dyrearter.

Idyll beskrives gjerne som det problemfrie, i  verden, i naturen og mellom mennesker og deres omgivelser, som landlig  idyll, landsby eller småbyliv. Lillehammer er en slik småby som i  maleriet blir fremstilt som et idyllisk sted i et vakkert kulturlandskap.

Kunstens bruk av landskap og natur har forandret seg med tiden. I Middelalderen var landskapet og naturen sett på som kaotisk, truende og uberegnelig. I romantikken ble landskap og natur idyllisert og brukt i nasjonalbyggingen, - naturen var vakker, dramatisk og den var norsk. I seinere tider har beskrivelser og bilder av natur og landskap blitt brukt som utrykk for følelser.

I dag problematiseres både natur og landskap i kunsten på mange forskjellige måter.
Miljøspørsmål, økologi og fremmedgjøring er sentral tematikk. Vi lever i et land der det er lett å glemme hva som faktisk truer oss i dag. Naturen er en del av dagliglivet, som rekreasjon og folkehelse. Vi har snø når det er vinter og alle barn går på ski, og alle er ved sjøen om sommeren. Det er ihvertfall sånn vi ønsker å se oss selv.

I denne idyllboblen lever vi, mens vårt forbruk og våre vaner truer vår egen eksistens.
Fra andre deler av verden ser vi reportarsjer om flom, tsunamier, branner og konflikter om naturessurser. Alt dette skjer rett forann øynene våre, men her hvor vi bor er det ikke så synlig -  ennå.

Redselen for naturen og for kaoset er tilbake, i kunsten og i nyhetsbilde. Vi ser daglig fotografier av ekstremvær og natutkatastrofer. Men fortsatt framstilles den norske naturen,  og det norske jordbruk, som rent,  og vårt forhold til natur fremstilles som heroisk i forhold til ekspedisisjoner og bruk av naturen som konkurransearena.

Vi blir fortalt at du er hva du spiser, men vi har ikke lenger kontroll over hva vi får i oss. Menneskenes forsøk på å kontrollere naturen har ført galt avsted. Byer oversvømmes av søppel, skoger brennes ned og større og større områder i verden blir ørken. Artsmangfoldet i naturen reduseres og verdens såkorn er i fare for å bli kjøpt opp og monopolisert av b.la. firmaet Montsanto. Et firma der oljenasjonen Norge har store interesser.

Når kunsten, speiler omgivelsene. Hva ser du? deg selv ? Og hva gjør det med deg?