Hodet under vann{
 

Hodet under vann

JANNECKE LØNNE CHRISTIANSEN: “Hodet under vann”

Lønne Christiansen deltar i prosjektet med videoen med arbeidstittelen” Hodet under vann”. Videoen er en videreutvikling av hennes tidligere arbeid med maleri og fotografi. Fotografiene og maleriene er et råmateriale som bearbeides videre og i videoen brukes til å skape en ny helhet. Det fotografiske materialet som ligger til grunn for Christiansens digitale bearbeidelser er enten egne bilder, fotografier fra familiealbum eller arkivmateriale. Dette materiale bearbeides videre for så å overføres via silketrykk på lerret, som hun siden maler på og dermed tilslører eller avdekker motivet. Hun benytter abstrakte konstruktivistiske fargeflater som en kontrast til og en nedbrytning av fotografiets ”virkelighetsoppfattelse” og autentisitet.

 

Christiansen er opptatt av hvordan vi opplever tid og virkelighet, og jobber med utgangspunkt i det minnematerialet som albumet og snap-shot fotografiet representerer. Både den poetiske teksten og billedsekvensen i videoen referer til et barn og en kvinne, til da og nå, til drøm og virkelighet. Utgangspunktet er fotografiet forstått som tid fastfrosset i bilder, bilder som er bearbeidet formalt gjennom ulike maleriske, abstrakte og formale virkemidler, for deretter å presenteres i et kontinuerlig medium, video. Video, et medium som i motsetning til fotografiet fremstiller nettopp tidsforløpet. Samtidig er ikke dette grepet brukt for å gjengi et narrativt forløp, men som et estetisk virkemiddel som åpner for den samme bevegelsen som ligger i billedmaterial og i det estetiske uttrykket, der havet, sjøen og bølgen er en viktig metafor.

I videoen utnytter Christiansen møtet mellom maleriet, i form av digitalt bearbeidede scannede maleridetaljer, med fotografiet, der disse danner billedpar som utfyller og etter hvert glir over i hverandre. Mellom og delvis under disse billedparene, klippes inn videopptak av vann. Historiens dramaturgi, som både gjenspeiler seg i tekst og billedmateriale, blir som bølgeslag fram og tilbake; det tildekker og avdekker, i et da og nå, en drøm og en virkelighet. Over denne billedsekvensen ligger en voice-over med en tekst lest av et barn. Lydbildet er utydelig, dumpt, og delvis hørbart, som om man er under vann. Teksten repeteres og man forstår litt mer hver gang til man får en helhetsforståelse.

Christiansen formidler en sterk fascinasjon for fotografiets ”noen har sett!”, slik Barthes beskriver det i ”Det lyse rommet” (2001). Ikke bare de private familiealbum, men like mye de årlige fotobøkene ”Family of man” fra 1960 og –70 tallet har vært viktige inspirasjonskilder. Disse fotobøkene ble forsøkt gjemt for henne, fordi bildene var så sterke, men hun fant fram til dem nesten daglig. Bildene ”trigget” assosiasjoner og emosjoner, som en Bartesiansk punktumerfaring. Ved å se på bildene ”ble hun en del av verden”. Det samme mysteriet gjenfinnes i familiealbumet. Albumet inneholdt bilder som hadde en punktumopplevelse, en erfaring som viser ut over seg selv og skaper en kontinuitet mellom det sette og det erfarte, mellom da og nå. Bilder som sa noe ut over fotografiets begrensede utsnitt og ramme. Når Christiansen benytter fotografiet er hun bevisst på at det som fungerer som fotografiets ”trigger” kan være svært personlig. Hun unngår likevel privat symbolikk og stoler på at de emosjonene som bildet skaper er allmenngyldige.

Janneche Lønne Christiansen
J.L.C har bakgrunn fra Kunstakademiet i Bergen hvor hun studerte maleri. De siste ti årene har hun arbeidet med silketrykk/maleri, og parallelt med foto og video i forbindelse med stedsrelaterte prosjekter. Etter hvert har det digitalt bearbeidete fotografi blitt sentralt, og er det elementet som knytter det fortellende og det formale sammen i maleriene, så vel som i videoproduksjon: Og gjennom dette oppnår hun et tredje utrykk; ”det digitale videomaleri”.
Hun har hatt en rekke separatutstillinger i Norge og deltatt på stedsprosjekter og utstillinger i inn og utland. Hun har hatt flere store utsmykkingsoppdrag, både med to og tredimensjonal kunst. Hun har motatt flere større stipendier.

Skrevet av Kunsthistoriker Janeke Meyer Utne